Styreleder Kari Vik Knutsen har vært på besøk i Sierra Leone 28.jan – 11.feb 2008

Det nytter.
Det ble et positivt møte med prosjektet vårt i Sierra Leone. Vi har i år fått midler til å bygge 60 boliger. Jeg var med på overrekkelsen av de 30 første i Tikonko i Bo. De 30 boligene i Kenema skal stå ferdig i april.
Det er fint å se Elise i aksjon. Hun er både varm og myndig og tillater ikke noe tull. Staben er håndplukket og stiller opp hundre prosent.
Både Elise og andre som har besøkt prosjektet, har gitt meg god informasjon. Det blir likevel noe helt annet å være til stede, se at våre planer blir fulgt opp, oppleve gleden til dem som får en bolig og kjenne varmen både fra sola og fra takknemlige boligeiere og deres familie.

Statistisk er landet verdens fattigste. Store deler av befolkningen eier nærmest ingen ting
Grunnskole skal være gratis, men utgifter til uniform og skolemat gjør det vanskelig for mange å sende barna sine på skole.
Vår målgruppe, de amputerte og sterkt krigsskadde, stiller aller bakerst i køen. Det oppleves urettferdig at myndighetene har satt inn tiltak for å omskolere de militære og rebellene og lar dem som er direkte ofre for krigens gru måtte klare seg selv.
Overalt får vi høre: Det er bare Norge, Flyktninghjelpen og Sierra Leones Venner som bryr seg om oss.

Flyktninghjelpen hadde som mål å bygge 500 boliger for de amputerte. De klarte 420 før de trakk seg ut. De resterende 80 har SLV nå bygget. Til dette har vi fått prosjektmidler fra Utenriksdepartementet.
Vi har bygget opp en god støttegruppe i Norge. Nå har vi ca 130 medlemmer, vi tror at vi iallefall skal bli 200 i løpet av året.
Medlemskontingenten og gaver gjør at vi har bygget opp en liten egenkapital. Vi har også fått ca 250 000 i administrasjonstilskudd fra UD for de prosjektene vi har styrt til nå.. Siden vi alle ved hjemmekontoret er gratisarbeidere, har vi nesten kun brukt midler til konvolutter og frimerker.
Dette betyr at vi har en startkapital for å kunne klare å bygge flere hus og oppfylle andre mål vi har satt oss Det er fremdeles så mange som trenger en bolig, et anslag er at det er ca 500 igjen av dem som overlevde amputasjonene under borgerkrigen. Vi kan ikke hjelpe alle, og den nye regjeringen har lovet at de etter hvert vil komme på banen. Men vi skulle så gjerne hjelpe de resterende i Bo og Kenema der noen av de groveste amputasjonene foregikk og der SLV til nå har hatt sine største prosjekter. Noen av de amputerte i området ble ikke med under kartleggingsprosessen i starten. Enkelte var fortsatt gjømt ute i bushen, noen var for svake til å møte fram, noen mottok ikke innkallingen. Det er mange tragiske skjebner.

Det er dyrt å bygge ett hus ad gangen. Administrasjon av prosessen, bilkjøring, supervisor mm koster omtrent det samme enten det er ett-30 eller 60 hus vi bygger
Nå har vi en velfungerende stab i Freetown, vi har kontor, pc og en skranglete bil, vi kan prosessene, er etablert som internasjonal NGO, har gode relasjoner til myndighetene og en utrolig goodwill hos paramountchiefene i Bo og Kenema. De stiller tomter til rådighet og er med på å skape et godt samarbeidsklima med alle vi er avhengig av ute i distriktene. Og ikke minst, vi har fremdeles Elise i Freetown , og hun er innstilt på å ta nye tøffe tak Vi arbeider også for at målgruppa gjennom sine organisasjoner kan overta deler av oppgavene.

Vi må stå på, aktivisere våre medlemmer, skaffe oss midler og vise at det nytter med engasjement og innsats.




<-Tilbake til Artikler